-
61 dash
dæʃ 1. verb1) (to move with speed and violence: A man dashed into a shop.) storme (inn), komme styrtende2) (to knock, throw etc violently, especially so as to break: He dashed the bottle to pieces against the wall.) knuse, kaste3) (to bring down suddenly and violently or to make very depressed: Our hopes were dashed.) bli knust, tape motet2. noun1) (a sudden rush or movement: The child made a dash for the door.) raskt framstøt, sprang2) (a small amount of something, especially liquid: whisky with a dash of soda.) skvett, dråpe3) ((in writing) a short line (-) to show a break in a sentence etc.) tankestrek4) (energy and enthusiasm: All his activities showed the same dash and spirit.) futt, pepp•- dashing- dash offbindestrek--------fare--------skvettIsubst. \/dæʃ\/1) (frem)spring, raskt fremstøt2) ( sport) sprint3) plasking4) stenk(ing), dash, dråpe, skvett, klype5) ( overført) anelse, tanke6) ( typografi) tankestrek7) futt, pepp, bravur8) (hverdagslig, i bil) dashbord, instrumentpanel9) ( musikk) stakkatotegncut a dash ( hverdagslig) briljere, flotte seg, gjøre en flott figurdash at\/on raskt fremstøt mot\/pådash for raskt fremstøt for å nådash of rain styrtregnIIverb \/dæʃ\/1) slå hardt\/ned, kaste, slynge, støte, kjøre, kaste i bakken, slå i bakken2) fare, styrte, storme, stikke• I've got to dash!3) ( overført) knuse4) (be)stenke, oversprøyte5) blande opp, spe utmed en stenk\/tilsetning av6) slå ned, gjøre nedslått7) ( forskjønnende for damn) forbanne, fordømme• dashed if I do!dash away\/down\/out slynge bort\/ned\/utdash down\/off klore ned• dash down\/off a few lettersdash it! forbannet også!, søren også!dash out someone's brains slå inn skallen på noendash something against\/into\/upon kjøre noe mot noedash something to pieces slå noe i stykker, knuse noe -
62 fan
I 1. fæn noun1) (a flat instrument held in the hand and waved to direct a current of air across the face in hot weather: Ladies used to carry fans to keep themselves cool.) vifte2) (a mechanical instrument causing a current of air: He has had a fan fitted in the kitchen for extracting smells.) vifte, ventilator2. verb1) (to cool (as if) with a fan: She sat in the corner, fanning herself.) vifte2) (to increase or strengthen (a fire) by directing air towards it with a fan etc: They fanned the fire until it burst into flames.) puste på, få til å flamme oppII fæn noun(an enthusiastic admirer of a sport, hobby or well-known person: I'm a great fan of his; football fans; ( also adjective) fan mail/letters (= letters etc sent by admirers).) fan, beundrer, tilhenger, entusiastventilatorIsubst. \/fæn\/1) vifte2) ( teknikk) ventilator, vifte, blåser3) ( landbruk) frørensemaskin, kornrensemaskin4) (sjøfart, luftfart) propell(blad)5) ( på vindmølle) vingehjul6) (geologi, også alluvial fan) alluvialvifte, avleiringskjegle, avleiringsviftefan dance ( gammeldags) (naken)dans med store håndvifterhit the fan komme ut (bli plutselig vanskelig, flaut eller problemfylt)when the shit hits the fan ( vulgært) når helvete bryter løs, når det blir riktig jævligIIsubst. \/fæn\/1) ( hverdagslig) fan, supporter, entusiast, tilhenger, beundrer2) ( nedsettende) fanatiker, -idiotIIIverb \/fæn\/1) viftevinden viftet meg i ansiktet, vinden blåste svalende på ansiktet mitt2) ( også overført) få til å flamme opp, blåse liv i, puste til, blåse opp, egge opp, oppflamme3) spre i vifteform, legge i vifteform4) ( landbruk) rense (korn), blåse bort (agner)5) (amer., hverdagslig) skulke, skite ifan out spre i vifteform, spre segfan something (away) from vifte noe bort frafan the air fekte med armene i luften uten å treffe -
63 freestyle
-
64 friendly
adjective (kind and willing to make friends: She is very friendly to everybody.) vennlig(sinnet), vennskapeligvennlig--------vennskapeligIsubst. \/ˈfrendlɪ\/ eller friendly match( sport) vennskapskampIIadj. \/ˈfrendlɪ\/1) vennlig, hyggelig, snill2) vennskapelig3) vennligsinnet, velvillig, hjelpsom, behjelpelig4) ( sisteledd i sammensetninger) -vennligbe friendly with stå på vennskapelig fot medfriendly faces ( også) kjente ansikterin a friendly manner\/way ( også) vennlig, vennskapeligpart friendly skilles som venner -
65 game
ɡeim 1. noun1) (an enjoyable activity, which eg children play: a game of pretending.) lek2) (a competitive form of activity, with rules: Football, tennis and chess are games.) spill3) (a match or part of a match: a game of tennis; winning (by) three games to one.) kamp4) ((the flesh of) certain birds and animals which are killed for sport: He's very fond of game; ( also adjective) a game bird.) vilt2. adjective(brave; willing; ready: a game old guy; game for anything.) modig, villig, med på alt- gamely- games
- gamekeeper
- game point
- game reserve
- game warden
- the game is upkamp--------lek--------modig--------spillIsubst. \/ɡeɪm\/1) spill, lek2) (spesielt amer.) kamp3) (spill)parti4) vunnet spill, game (tennis), sett (bordtennis og badminton)5) ( kortspill) utgang6) stilling, poengstilling7) forehavende, plan8) lek, spøk, tull, knep, triks, påfunn• what a game!• I'm tired of all his games!9) spill10) ( hverdagslig) bransje11) mot, utholdenhetahead of the game tidlig ute, i forkant av noeanyone's game konkurranse med uvisst utfall, åpen konkurransebeat someone at his own game slå noen på hjemmebanebe in the game være med i spillet, være innblandetbe off one's game være ute av form, ikke være i slagbe on one's game være i god form, være i slagbe on the game (britisk, slang) trekke på gaten (være prostituert)be up to game være ute etter noe, drive med noe• what game is he up to?children's game barnelekfly at higher game ( overført) sikte høyere, ha høyere målfun and games se ➢ fun, 1the game is up\/over spillet er over, slaget er tapta game of chess et parti sjakkthe game of politics det politiske spilletgame, set and match game, set og match (tennis); avgjørende seier (overført)game time ( hverdagslig) (på) alvor, på tide å få gjort det som skal gjøres• OK, it's game time, let's give it our bestOK, nå er det alvor, la oss gjøre vårt bestegive the game away avsløre alt, røpe alt, forsnakke seghave a game with somebody fleipe med noen• you're having a game with me, you fool!du fleiper med meg, din tosk!know someone's game eller be up to someone's game vite hva noen er ute etter, kjenne noens triksmake a game of somebody gjøre narr av noennone of your games! ikke prøv deg!, ikke finn på noe tull!play a good game of... spille... godtplay an underhand game bruke knep, spille fordektplay games spille spill, leke leker, leke, tulle, skape seg• stop playing games with the remote!play games with somebody ( overført) leke med noen (for å forvirre eller villede), være overfladisk opptatt av noenplay someone's game gå noens ærendplay the game spille fair, følge spillereglene, være fair, opptre rettferdig, holde seg til reglene, opptre sportslig• that's not playing the game!put somebody off one's game vippe noen av pinnen, forvirre noenthe name of the game alfa og omega, det vesentligethrow a game tape med hensikttwo can play at that game ( overført) jeg kan også spille det spillet, du får igjen med samme myntIIsubst. \/ɡeɪm\/1) ( dyr som er gjenstand for jakt) vilt2) ( også overført) bytte, lovlig bytte, målbe an easy game for somebody ( overført) være et lett bytte for noenIIIverb \/ɡeɪm\/spille hasardgame away spille bortIVadj. \/ɡeɪm\/1) jakt-, vilt-2) modig, standhaftig, besluttsom, utholdendebe game (for) ha lyst (til), ville være med (på), være lysten på, være sugen pådet er ikke meg imot\/gjerne for megbe game to do something ha lyst til å gjøre noe, være lysten\/sugen på å gjøre noedie gaming dø kjempende, være utholdende like til det sisteVadj. \/ɡeɪm\/halt, lam• as a result of the accident, he had a game arm -
66 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind -
67 hockey
'hoki(a game for two teams of eleven players, played with clubs which are bent at one end (hockey-sticks) and a ball, or in ice hockey, a round flat disc called a puck.) land-/ishockeysubst. \/ˈhɒkɪ\/1) (sport, også field hockey) hockey, landhockey2) (amer., slang) hestemøkk3) (amer., slang, også horse hockey) nonsens, drittpreik, tull -
68 lunge
1. verb(to make a sudden strong or violent forward movement: Her attacker lunged at her with a knife.) kaste seg fram; gjøre utfall2. noun(a movement of this sort: He made a lunge at her.) plutselig rykk, utfallutfallIsubst. \/lʌndʒ\/1) (fekting, også overført) utfall, fremstøt, støt2) ( boksing) rett slag3) ( sport) stup, dykk, kastIIsubst. \/lʌndʒ\/( riding) longeIIIverb \/lʌndʒ\/1) (fekting, også overført) gjøre utfall, gjøre fremstøt2) ( boksing) slå et rett slag3) ( om hest) sparke bakut4) rufse, styrte, rykke uvørent, bykse5) ( med våpen e.l.) støte, stikke6) true medlunge into stikke ilunge out at gjøre utfall motIVverb \/lʌndʒ\/( riding) longere -
69 rubber
1) (( also adjective) (of) a strong elastic substance made from the juice of certain plants (especially the rubber tree), or an artificial substitute for this: Tyres are made of rubber; rubber boots.) gummi2) ((also eraser) a piece of rubber used to rub out pencil etc marks: a pencil, a ruler and a rubber.) viskelær3) ((slang) a condom.) kondom, gummi4) (a rubber band.) strikk•- rubbery- rubber band
- rubber stampgummiIsubst. \/ˈrʌbə\/1) gummi, kautsjuk• climbing shoes are soled with a specially developed rubber for increased friction2) ( særlig britisk) viskelær3) (amer., også board rubber) svamp4) ( slang) gummi, kondom5) ( hverdagslig) badehåndkle6) ( hverdagslig) massør7) ( teknikk) grovfil8) (sport, baseball) kasteplanke9) (amer., nedsettende, også rubberneck) turist, skuelystenburn rubber kjøre med klampen i bånn, gasse opp, peise på ( slang) burne, foreta en burnout bremse kraftig slik at en svir dekkgummirubbers (amer.) kalosjer, gummistøvlerIIsubst. \/ˈrʌbə\/( kortspill) robberIIIverb \/ˈrʌbə\/1) (amer., nedsettende, forkortelse for rubberneck) glo, glane, vri hodet ut av ledd2) stoppe for å kikke på en ulykke3) være på sightseeingrubber around for snu seg etter, glo etter, glane etterIVverb \/ˈrʌbə\/(amer., hverdagslig) dekke med gummi -
70 season
'si:zn 1. noun1) (one of the main divisions of the year according to the regular variation of the weather, length of day etc: The four seasons are spring, summer, autumn and winter; The monsoon brings the rainy season.) årstid2) (the usual, proper or suitable time for something: the football season.) (-)sesong, -tid2. verb1) (to add salt, pepper, mustard etc to: She seasoned the meat with plenty of pepper.) krydre, smake til2) (to let (wood) be affected by rain, sun etc until it is ready for use.) herde, lagre•- seasonal
- seasoned
- seasoning
- season ticket
- in season
- out of seasonkrydre--------modne--------sesong--------årstidIsubst. \/ˈsiːzn\/1) årstid2) tid, sesong, periode (for visse aktiviteter e.l.)det er rett tid nå, nå er rett tid (for å gjøre det)3) ( (kirkelig) høytid) helg, tiddet er jul, det er juletid4) ( sport) sesong5) ( zoologi) løpetidat the peak of the season eller at the height of the season under høysesongen, midt i sesongenat this season (of the year) på denne årstidenbe in season ( om hunndyr) være brunstig, ha løpetid, løpeclose season ( jakt og fiske) fredningstid, periode med jakt- og fiskeforbuddry season ( i tropene) tørketid, den tørre årstidenhigh season høysesongin and out of season eller in season and out of season uansett om det er sesong eller ikke, til alle årstider i tide og utide, stadig vekk, sent og tidlig, til alle tider, hele tidenin due season eller in good season i rett tid, til rett tid, til sin tidin season i rett tid når det er sesongdet er sesong for østers, det er østerssesong( jakt eller fiske) lovlig, tillattin the full of the season se ➢ full, 1low season lavsesongmating season paringstidthe off season mellomsesong, tiden mellom sesongeneopen season ( jakt og fiske) jakttid, jaktsesong, periode med jakt og fiskeout of season i utide, upassende utenom sesongendet er ikke tid\/sesong for østers, det er ikke østerssesong( jakt eller fiske) fredetrainy season regntidSeason's greetings jule- og nyttårshilsener (enkelte steder også påskehilsener)IIverb \/ˈsiːzn\/1) ( også overført) krydre, smaksette, salte og pepre2) lagre, modne, la modnes, lagres3) venne, akklimatisere, bli vant, akklimatisere segvenne soldatene til klimaet, akklimatisere soldatene4) ( litterært) mildne, moderere, dempe5) ( om trevirke) tørke, bli tørtbe a seasoned traveller være reisevanthighly seasoned sterkt krydret, sterk, pikantseasoned vant, garvet, herdet, værbittseason to taste smake til -
71 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
72 string
1. striŋ noun1) ((a piece of) long narrow cord made of threads twisted together, or tape, for tying, fastening etc: a piece of string to tie a parcel; a ball of string; a puppet's strings; apron-strings.) snor; tråd; bånd2) (a fibre etc, eg on a vegetable.) strengel, tråd3) (a piece of wire, gut etc on a musical instrument, eg a violin: His A-string broke; ( also adjective) He plays the viola in a string orchestra.) streng4) (a series or group of things threaded on a cord etc: a string of beads.) (-)kjede, -snor2. verb1) (to put (beads etc) on a string etc: The pearls were sent to a jeweller to be strung.) tre/sette på snor2) (to put a string or strings on (eg a bow or stringed instrument): The archer strung his bow and aimed an arrow at the target.) sette strenger på3) (to remove strings from (vegetables etc).) strengle bønner (osv.)4) (to tie and hang with string etc: The farmer strung up the dead crows on the fence.) binde/henge opp•- strings- stringy
- stringiness
- string bean
- stringed instruments
- have someone on a string
- have on a string
- pull strings
- pull the strings
- string out
- strung up
- stringent
- stringently
- stringencysnor--------strengIsubst. \/strɪŋ\/1) hyssing, snøre2) bånd, lisse3) line, snor4) streng5) ( til marionettdukke) tråd6) knippe7) (lang) rad, rekke, serie8) kjede, rekke9) ( overført) kjede, remse, strømfirst string første alternativ, førstevalg ( sport) førstelag, A-laghave all the strings in one's hands holde alle tråder i sin håndhave many strings to one's bow ha flere strenger å spille på ha noe (mer) i bakhåndhave someone on a string ha taket på noen la noen danse etter ens egen pipe holde noen på gress, ha noen på pinebenkenmake a string of træ på en snor• he lent me $1000 with no strings attachedpull a string for someone legge inn et godt ord for noenpull strings bruke sin innflytelse, trekke i trådenepull the strings trekke i trådene, være den som har kontrollensecond string andre alternativ, reserve, andrevalg reservelag, B-lagstrings strengeinstrumenter, strykereII1) sette streng(er) på, strenge2) forsyne med snøre, forsyne med hyssing e.l.3) spenne4) stemme5) spenne (ut), strekke6) ( også string up) henge opp, behenge7) træ på en snor8) binde med snor, feste med snor9) snøre (sammen)10) anbringe i rekke(r), stille opp på rekke12) (spesielt amer., slang) lure, holde for narr, drive gjøn med13) danne en rekke14) forklaring: være frilansreporter som får betalt per linjebe all strung up ha nervene i helspenn, være i helspennstring a bow sette streng(er) på en bue spenne en buestring along with holde\/henge sammen med holde med, stemme medstring out spenne ut, strekke ( overført) tvære ut, trekke ut spre ut strekke seg ut i en lang rekkestring someone along (amer. slang) holde noen på pinebenken lure noen, narre noenstring together sette\/knytte sammen henge sammenstring up gjøre anspent\/nervøs stimulere, styrke, stive opp( hverdagslig) henge, drepestrung out (amer.) påvirket av alkohol, alkoholpåvirket påvirket av narkotika, narkotikapåvirketIIIadj. \/strɪŋ\/strenge-, stryke- -
73 tight
1. adjective1) (fitting very or too closely: I couldn't open the box because the lid was too tight; My trousers are too tight.) tett(sittende), stram2) (stretched to a great extent; not loose: He made sure that the ropes were tight.) stram, trukket hardt til3) ((of control etc) strict and very careful: She keeps (a) tight control over her emotions.) streng4) (not allowing much time: We hope to finish this next week but the schedule's a bit tight.) knapp, stram2. adverb((also tightly) closely; with no extra room or space: The bags were packed tight / tightly packed.) tett- - tight- tighten
- tightness
- tights
- tight-fisted
- tightrope
- a tight corner/spot
- tighten one's beltgjerrig--------pussa--------stram--------tettIadj. \/taɪt\/1) (om klær, sko e.l.) tettsittende, stram, trang2) ( også overført) sammenpresset, tettpakket, fast, tett3) ( også overført) fast, stram, hard, streng• the rope was so tight, he could not move4) tett, uten lekkasjer, lukket5) (om kurve, vinkel) skarp6) ( sport) jevn, jevnbyrdig7) ( handel) knapp, stram8) ( om person) gjerrig, påholden9) ( om person) anspent, anstrengt, stiv10) full, berusetbe\/find oneself in a tight corner\/spot\/squeeze være ille ute, være i knipe, være trengt opp i et hjørnekeep a tight hand\/hold over holde i sjakk, ha et fast grep på, ha under kontrollrun a tight ship ha streng kontrollIIadv. \/taɪt\/tett, fast, hardthun holdt\/klemte barnet tett inn til segblow me tight ( slang) forbanne meg!, søren ta!sit tight bli hvor man er, ikke forlate stedetsleep tight! ( hverdagslig) sov godt! -
74 tuck
1. noun1) (a fold sewn into a piece of material: Her dress had tucks in the sleeves.) (sydd) legg2) (sweets, cakes etc: Schoolboys used to spend their money on tuck; ( also adjective) a tuck shop.) godterier, søtsaker, snop2. verb(to push, stuff etc: He tucked his shirt into his trousers.) stikke, stoppe, stappe- tuck infold--------leggIsubst. \/tʌk\/1) ( håndarbeid e.l.) fold, legg, plissé, rynke, opplegging, oppbrett2) ( hverdagslig) godter, søtsaker, kaker3) ( sport) hoftebøyning (med knærne bøyd og nært brystet, ofte med hendene om knærne)4) ( sjøfart) låring5) kraft, futt, tæl, energi, peppIIsubst. \/tʌk\/(amer., hverdagslig) se ➢ tuxedoIIIverb \/tʌk\/1) putte, stikke (vekk), gjemme (bort)2) proppe, stappe, stoppe, dytte, stikke, putte3) ( håndarbeid) rynke, folde, plissere4) ( håndarbeid) brette inn, brette opp, sy legg i, legge legg ituck away gjemme bort, stikke unna, skjule ( også tuck in) gafle i seg, legge i seg, lange i seg, sette til livs ( også tuck in) legge bort, pakke inn, sette vekktuck in stappe inn, stappe ned brette inn, brette opp ( hverdagslig) legge i seg, sette til livs, ta for seg tulle inn, stappe godt rundttuck into legge i seg, gå løs påtuck one's tail stikke halen mellom beinatuck up brette opp, folde oppdra opp, trekke opp -
75 mark
1. noun1) ((also Deutsche Mark, Deutschmark) the standard unit of German currency before the euro.)2) (a point given as a reward for good work etc: She got good marks in the exam.)3) (a stain: That spilt coffee has left a mark on the carpet.)4) (a sign used as a guide to position etc: There's a mark on the map showing where the church is.)5) (a cross or other sign used instead of a signature: He couldn't sign his name, so he made his mark instead.)6) (an indication or sign of a particular thing: a mark of respect.)2. verb1) (to put a mark or stain on, or to become marked or stained: Every pupil's coat must be marked with his name; That coffee has marked the tablecloth; This white material marks easily.)2) (to give marks to (a piece of work): I have forty exam-papers to mark tonight.)3) (to show; to be a sign of: X marks the spot where the treasure is buried.)4) (to note: Mark it down in your notebook.)5) ((in football etc) to keep close to (an opponent) so as to prevent his getting the ball: Your job is to mark the centre-forward.)•- marked- markedly
- marker
- marksman
- marksmanship
- leave/make one's mark
- mark out
- mark timekjennemerke--------markere--------merkeIsubst. \/mɑːk\/1) merke, flekk, prikk• who has left these dirty marks on my new book?2) (kjenne)tegn, kjennemerke, uttrykk (for), vitnesbyrd (om)3) merke, bumerke• John Smith, his mark4) tegn, skilletegn5) ( ved flyging) landemerke, sjømerke6) ( på en skala e.l.) strek, merke, (normal) standard, innstilling7) karakter, poeng, anmerkning8) ( også overført) mål, blink, solar plexus (i boksing), skyteskive, offer9) ( sport) startsted, startgrop10) merke, model (av fly e.l.)11) ( hverdagslig) type, stildet er akkurat noe for deg, det er akkurat din stil, det er helt typisk degan easy mark ( hverdagslig) et takknemlig offer, lettlurtbelow the mark utilfredsstillende, under gjennomsnittet ikke i form, ikke i slagbeside the mark ved siden av (målet), på siden, feil, irrelevantdiscriminating mark kjennetegn, kjennemerkefall short of the mark ta feilhit the mark treffe blink treffe hodet på spikeren lykkeskeep someone up to the mark ( overført) holde noen i øreneleave\/make a mark sette merke, prege( overført) etterlate seg spor, gjøre sterkt inntrykkmake one's mark (in the world) skape seg et navn, utmerke seg, bli berømtmark of origin ( handel) opprinnelsesmerkemiss the mark bomme, ikke treffe blink ( overført) mislykkes, forfeile målet ta feilnear the mark nesten riktigof (great) mark av stor betydning, (svært) fremstående, bemerkelsesverdigen bemerkelsesverdig student, en student av de sjeldneon your marks ( sport) innta plassene• on your marks, get set, go!innta plassene, (klar) ferdig, gå!overstep the mark overskride grensen, gå for langtpass the million mark runde millionen(God) save the mark! ( gammeldags) om jeg så skal si det!, gudbedre!slow off the mark ( overført) treg i avtrekkerenup to the mark tilfredsstillende i form, i slagetwide of the mark på siden, utafor, helt på jordetIIsubst. \/mɑːk\/1) ( mynt) mark2) (historisk, vekt) markIIIverb \/mɑːk\/1) notere, skrive, merke, stemple2) kjennetegne, prege, karakterisere, sette spor• what qualities mark a great leader?3) angi, vise4) uttrykke, betone, markere5) ( sport) markere, dekke6) sette karakter(er), rette (oppgaver), bedømme, evaluere7) markere (en begivenhet), feire8) merke, legge merke til, se oppmark down merke (seg), legge merke til notere, skrive ned sette ned (karakteren)sette ned (prisen)mark me eller mark my words sann mine ord, hør hva jeg siermark off avgrense, merke ut, stikke utmark one's man velge seg sitt offermark out stake ut, tegne opp, merke oppbestemme, planlegge velge ut, utpekemark somebody down ta noen for å væremark time marsjere på stedet ( overført) stå i stampe, stå på stedet hvil slå seg til tåls, holde ut, smøre seg med tålmodighetsette opp (prisen på) ( hverdagslig) skrive opp, ta på kritamark well husk, bemerk -
76 trim
trim 1. past tense, past participle - trimmed; verb1) (to cut the edges or ends of (something) in order to make it shorter and/or neat: He's trimming the hedge; She had her hair trimmed.)2) (to decorate (a dress, hat etc, usually round the edges): She trimmed the sleeves with lace.)3) (to arrange (the sails of a boat etc) suitably for the weather conditions.)2. noun(a haircut: She went to the hairdresser's for a trim.) stuss, trimming3. adjective(neat and tidy: a trim appearance.) ordentlig, nett, velstelt- trimly- trimness
- trimming
- in good trim
- in trimpynt--------redusere--------trimmeIsubst. \/trɪm\/1) stand, tilstand, orden2) form, kondis(jon)3) ( spesielt langs kantene på noe) utsmykning, pynt, dekorering4) ( på kjøretøy) pyntelister5) ( i kjøretøy) innredning6) utstyr, utrustning7) klipp(ing), stuss(ing), trimming8) beskjæring9) ( luftfart) trim10) (sjøfart, om skips dyptgående, oppmerket for og akter) amning, trim, styrlastighet11) (sjøfart, om seil) kantsettingget into trim sette i stand ( sport) få i form, komme i formout of trim (være) i uorden, (være) i dårlig stand ( spesielt sport) (være) ute av form, (være) i dårlig form ( sjøfart) ute av balanse ( sjøfart) feiltrimmet ( sjøfart) dårlig stu(v)etIIverb \/trɪm\/1) klippe, stusse, trimme2) beskjære, klippe til3) ( overført) skjære ned, redusere4) ( tømrerfag) hugge til, grovhugge, høvle til, grovhøvle5) pleie, skjøtte, passe, stelle, ta seg av, bringe i orden, pusse• can you trim the fire while I'm out?6) ( mekanikk) avgrate, skjegge, kantskjære, tilrette7) dekorere, smykke, pynte, garnere8) ( hverdagslig) banke, slå, beseire, danke ut9) ( hverdagslig) refse, irettesette, skjelle ut, ta ordentlig i skole10) ( hverdagslig) snyte, bedra, svindle14) ( overført) gå den gylne middelvei, kompromisse, tilpasse, innrette, vende kappen etter vinden, fisle, lefle• trim one's options according to...tilpasse meningene sine etter...trim down slanke seg, gå ned i vekttrim out skjære vekkIIIadj. \/trɪm\/1) nett, pen, ordentlig, sirlig2) i god stand, velordnet3) ( om person) slank (og fin), veltrent, velbygd, velformet4) ( gammeldags) velutrustet, velutstyrt, forberedttrim and tight fiks ferdig -
77 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
78 bench
ben1) (a long (usually wooden) seat: a park bench.) benk, krakk (the Bench: retten, dommerstanden)2) (a work-table for a carpenter etc: tools on the workbench.) (høvel)benkbenksubst. \/ben(t)ʃ\/1) benk, sete2) arbeidsbord, arbeidsbenk, pult, høvelbenk3) ( i parlamentet) benk, sitteplass, representantene som sitter der4) ( jus) dommerembete, dommersete, domstol, rett5) ( sport) benk6) ( i båt) tofte7) ( geografi) avsats, hylle8) (geologi, amer.) terrasse9) ( hundeutstilling e.l.) plattformthe Bar and the Bench advokatene og dommernebench seat ( i bil) helt forsetebe on the bench (sport, også overført) være reserve, vente på tursit on the bench være dommer -
79 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
80 bush league
subst. (amer., sport)1) lavere serie (i profesjonell sport)2) (softball, baseball, også minor league)B-lag, middelmådig lag
См. также в других словарях:
Christian Poulsen — For the racing driver, see Kristian Poulsen. Christian Poulsen Personal information Full name Christian Bjørnshøj Poul … Wikipedia
UEFA Euro 2008 qualifier fan attack — Infobox civilian attack title = 2008 UEFA Qualifier fan attack caption = Parken Stadium location = Parken Stadium, Copenhagen, Denmark target = Herbert Fandel date = 2 June 2007 time = 21:50 timezone = CEST type = Assault fatalities = injuries =… … Wikipedia
Zoophilia — For other uses, see Zoophilia (disambiguation). Bestiality redirects here. For other uses, see Bestiality (disambiguation). Zoophilia, from the Greek ζῷον (zṓion, animal ) and φιλία (philia, friendship or love ), also known as zoosexuality, is… … Wikipedia
Aalborg Boldspilklub — is a Danish professional sports club based in the city of Aalborg. The club is also known as Aalborg BK or AaB for short. Through time the club has had branches in cricket, tennis and basketball, but currently controls teams in football, ice… … Wikipedia
List of shibboleths — Below are listed various examples of shibboleths. Note that many apocryphal shibboleths exist, and that since, by definition, shibboleths rely on stereotypical pronunciation traits, they may not accurately describe the speech of all members of… … Wikipedia
Haakon VII of Norway — Haakon VII King of Norway Reign 18 November 1905 − 21 September 1957 ( 1000000000000005100000051 years, 10000000000000307000000307 days) … Wikipedia
performing arts — arts or skills that require public performance, as acting, singing, or dancing. [1945 50] * * * ▪ 2009 Introduction Music Classical. The last vestiges of the Cold War seemed to thaw for a moment on Feb. 26, 2008, when the unfamiliar strains … Universalium
SK Njård — is a Norwegian multi sports club from Vestre Aker, Oslo. It is named after Njörðr in Norse mythology. Founded in 1924,[1] it has sections for alpine skiing, fencing, team handball, cross country skiing, tennis, gymnastics and rhythmic… … Wikipedia
2011 Norway attacks — View 30 minutes after the explosion in Oslo … Wikipedia
Mesoamerikansk boldspil — Det mesoamerikanske boldspil var en sport med rituelle associationer, som blev spillet i mere end 3000 år af befolkningen i Mesoamerika i præ columbiansk tid, og nogle få steder bliver det stadig spillet af deres indianske efterkommerne i området … Danske encyklopædi